Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Østland og Vestland. Av Kristian Elster d. e. - Østlandet og østlendingen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
142
Østland og Vestland
Østland og Vestland.
Østlandet og østlendingen.
Når en har oppholdt seg lengre tid i fjordbygdene og
så kommer over grensefjellene og ut på de østlandske
slettene, kan man ikke la være for hver gang å undre seg
over hvor vidt himmelsynet dog er. Her ligger brede, hvi
lende dalfører, som munner makelig ut i store floder. Her
seiler blanke, stille elver inn gjennom enger med tykt,
frodig gras, og lange, høye, fulle åkrer som bugner og
synger i vinden. Eller bygda skråner jevnt ned mot et vatn
med lave strender og lyse odder, som ser ut som svøm
mende åkrer og skoger. Gardene med sine store, røde,
gule eller grå hus med hvite vinduskarmer, står enten
framme på bakkene, sees nedenfor mot himmelsynet og ser
selv ut over dalen og hilser over til hverandre med sine
solblinkende vindusruter, eller de ligger langs veiene i
dalførets dybde eller nede ved sjøene og med alle de fete
enger, de gule åkrer og, lenger oppe, de mørke åser bak
seg. De ligger og soler seg i en viss bred, trygg velstand,
i en rolig, dagligdags lykke, rummelige og pyntelige, med
hage foran vinduene og enkelte store trær på tunet; sett
på frastand synes de alltid å befinne seg i middagshvilen
og å ha god tid og ledighet til å se ut over vatnet og veien.
Det er noe selvgodt og selvsikkert over dem; men sam
stundes får en også følelsen av at de alltid er rede til å
åpne sine store rom med übegrenset gjestfrihet.
At folkets velstand er større i Østlandets storbygder
enn på Vestlandet, er således noe vi straks kommer til
innsikt i. Vi ser det på jordsmonnet; det er ingen steds
så ulendt som vestpå ; men det liksom innbyr de flate veier
og jernbanene til seg. Vi ser det på åker og eng og på
de veldige granskoger som, bare avbrutt av tjern og myr
strøk, kommanderer overalt hvor englandet ender, og som
lover full føring for de dampende tren. Vi ser det bare.
på de store hester, de solide greier og kjøredoninger og de
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
