Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Krig på fiskefeltet. Av Johan Bojer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
150
Krig på fiskefeltet
Denne drifta av hvalen kunne ikke snu, men måtte
inn i en fjord.
Alle på «Kobben» var sprunget opp på en tofte og
glante. Ka er det! Nei sjå der! Ka er det! Kristaver
mælte ikke et ord.
«Ro!» sa han endelig og hoppet ned til åra.
Så rodde de igjen. Båten skaut fram. Åretakene gikk
som en dans. De hadde rodd på spreng en hel natt, nå
kunne de trenge en pust og en matbit, men dette var bedre
enn alt, her måtte de være med, nå rodde de.
Fram på dagen så de bak seg en mengde mastrer opp
av havet, som kom jagende etter. Kristaver grein og små
bante. Hadde kameratene merket, at de lurte seg vekk,
eller så noen da Per Suzansa la av sted — hvorhen? En båt
følger kanskje etter, her må være no på ferde, andre ser
det — hva står på? Flere legger i vei, det oppstår rykter
om fisk, det blir alarm, og så løsner skreia av båter. Der
kommer de.
Det står røyk til værs — dampere er med. De har
nymotens redskap, de auser rikdom opp av havet med
synkenot. Ennå har de ikke riktig fått bruke seg, men nå
skal du se. De har vel fått telegram. De har kikkert.
Den som nå kommer først. Først? Der pløyer de forbi
alle båtene der bak, de rykker nærmere. De er snart forbi
«Kobben» også. Dette er storkaren til hest. Båtfiskeren
er trælen, som må dra sin egen vogn, han må ro, ro, ro
og slite, så blodsmaken står i munnen, men enda kommer
han for sent. Storkaren kan sitte i en kahytt med sofa
og ete god mat, og enda kommer han først.
Damperne er alt forbi, og de legger slanger av røk
etter seg gjennom lufta.
En vanmaktsfølelse knuger de karene som ror. Men
de henger i. Det blir middag, og de ror. Nå myldrer det
av båter til alle kanter, de er kommet ut av de nærmeste
vær, de er etternølere, men de henger i. Det ble kapproing.
Karene på «Kobben» hadde rodd så langt, men de ville
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
