Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Krig på fiskefeltet. Av Johan Bojer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
152
Krig på fiskefeltet
fiskerne. Der inne var rikdom, men de skulle stenges ute.
Storkaren, storkaren skulle ha alt.
Nå hørtes pust av hvalen inne i fjorden, den hadde
snudd og ville redde seg ut, men så muren av dampere,
som stengte. Ny skrekk — den tumlet rundt og satte
innover fjorden igjen, pust i pust! Det hisset fiskerne
enda mer. Der hvalen går, er der rikdom.
Et hyl av tusen stemmer reiste seg, never truet, for
dreide ansikter stakk fram fra hundrer av båter. «Slepp
oss inn i fjorden, eller djevelen han annamme, slår vi
Dokker i hjel.»
Men på damperne sås ikke et liv. De tunge jern
skrogene lå der bare og stengte. Jo, på den som lå fram
for «Kobben», dukket det fram på kommandobrua en
herre i pels, med rødt ansikt og skinnhuve, han gikk ge
myttlig og røkte langpipe. Skipperen i oljehyre kom også
fram ved sia av ham, og han ropte: «Dokker får gi tål,
folk, til vi har tømt nøtene. Den som først kommer til
kvernen, han maler. Søk hjem til bankene Dokkers —
det her er vårt.»
Det steg et drønn av hånlatter: «Dokkers! Er fjorden
Dokkers! Og fisken i sjøen, er den Dokkers! Ha, ha, ha!»
Da lød der en kjent røst langt bak i båtstimen: «Gå
på, kara! Gå på, guta!»
Og det var han Jakob, som alt var nådd etter og lå
bakerst ved sia av Per Suzansa. Men hans kamprop ble
gjentatt i et villt kor: «Gå på, kara. Kast dem i sjøen,
gå på, guta!»
«Gå på,» skrek også Kristaver, og hoppa med en åre
i handa framover og til båten framfor. Der en far er,
bør sønnen være med, Lars var alt ved sia av ham med
en båtshake. Kaneles, Elezeus Hylla og Henrik Rabben
trampet etter dem med årer, auskar og klepp svingende i
lufta. Men Arnt Åsan syntes at noen fikk passe båten,
og han visste ikke sjøl av før han stod på høvedsmannens
plass og holdt i styret — som om noen akkurat nå hadde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
