Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norske byer - Oslo
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norske byer. Oslo
163
gang mer enn senere brukte å reise i utlandet for ved
personlige henvendelser å skaffe seg fordelaktige direkte
forbindelser. lallfall foretok min sjef hyppige utenlands
reiser, og de gagnet ham meget.
Litt etter litt vokste antallet av agenturfirmaer i
hovedstaden. De unge menn som for sin utdannelses
skyld hadde oppholdt seg i utlandet, nedsatte seg her
hjemme og opptrådte som agenter for forskjellige fir
maer hvis bekjentskap de hadde gjort, eller hvis adresser
de hadde lært å kjenne. Ved disse agenters mellomkomst
trådte importørene etterhånden i direkte forretning med
de ledende handels- og industrifirmaer i så godt som alle
viktigere europeiske land, og i de fleste bransjer av noen
betydning. Det må ansees for et faktum at i neppe noen
by i vår verdensdel er så mange førsteklasses utenlandske
firmaer representert ved direkte agent som i Oslo, og det
er et übestridelig faktum at det neppe er noen annen by
hvor man gjennomgående oppnår så billige tilbud som her.
Denne virksomhet fra agentenes side for å skaffe våre
importører direkte og billige tilbud fikk en kraftig støtte
da det etterhånden ble åpnet direkte dampskipslinjer på
de viktigste europeiske plasser.
Men ved siden av den forholdsvis sterkt utviklede
dampskipsfart fortsatte man ennå en tid regulær stykk
godsfart med seilskip på Newcastle og Bordeaux, og en
meget stor del av vareomsetningen mellom Oslo og kyst
byene foregikk fremdeles med fraktemenn.
Det var først i begynnelsen av 70-årene at det lyktes
å gjøre Oslo til en havn som var isfri hele året. Tidligere
var byen stengt ved is gjennom flere vintermåneder. De
første isbrytere ble anskaffet. I flere år etter at man
hadde begynt å holde åpen råk opp til byen, ble kjørevei
fra Øst- til Vestfjorden opprettholdt ved hjelp av en så
kalt «is-lås». Man hugget et stort hakk i isen på den
ene side av råken; der hadde man et stort isflak lig
gende, og ved å buksere det inn i råken kunne man for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
