Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norske byer - Oslo
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
168
Norske byer. Oslo
merksom på at det er landets aller største industridistrikt,
ligger forklaringen i det at en meget stor del av indu
strien drives i hus som ikke i det ytre presenterer seg
som fabrikkbygninger. Det er den lette adgang til elek
trisk drivkraft som har gjort det mulig å ta opp den ene
industrigren etter den annen i liten skala, men det er
ikke få industrifirmaer som på kort tid har utviklet seg
fra den übetydeligste begynnelse til bedrifter som syssel
setter flere hundre arbeidere.
I disse år har Oslo gjennomgått den oppblomstring
som fulgte etter den fransk-tyske krig. Som på mange
andre steder satte denne konjunktur spor etter seg i en
livlig spekulasjon i grunneiendommer. Men likesom ute
i Europa ble den av meget kort varighet, den var forbi
allerede i 1874. Derpå fulgte en nedgangsperiode som
fortsatte nesten 20 år, helt til omkring 1893. I denne
tid forandret byens ytre fysiognomi seg ganske übe
tydelig, når vi unntar at nye bydeler etterhånden
vokste opp.
Det var et særsyn at generalkonsul Petersen gav seg
i kast med anlegget av Victoria Terrasse; han fikk også
lide hårdt for sin dristige foretaksomhet. Hvis han ikke
hadde vært en rik mann, ville den motstand han møtte,
ha ruinert ham.
Det foregikk som sagt en regelmessig byggevirksom
het i utkantene for å tilfredsstille den voksende befolk
nings tarv, men de sentrale bydeler ble liggende nesten
urørt med sine gamle og lave hus, mange oppført i bin
dingsverk. Som følge av at det ikke ble skaffet mer
kontor- og lagerplass ved ombygging, trakk forretnings
strøket seg unødig langt utover.
Grunnen til at man ikke tok fatt på en rasjonell om
bygging av de sentrale deler av byen, var ikke den at
folk ikke hadde øynene åpne for at det ville lønne seg.
Tvertimot var det mange eiere som ønsket å modernisere
sine eiendommer. Men bankene satt fremdeles med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
