Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norske byer - Oslo
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norske byer. Oslo
171
jernbanens elektriske lokaltog, med forstadsbaner eller
busser. Driftige og framsynte menn har sørget for at
Oslo stort sett har fulgt godt med i utviklingen. Riktig
nok mangler vi ennå en moderne hovedstasjon for jern
banene, og innføringen av forstadsbanene til sentrum er
upraktisk; men det er saker som det arbeides med, og
planer foreligger allerede. Det samme gjelder garasjer
og parkeringsplasser for biler.
Disse saker blir naturlig løst i forbindelse med alle
de nyreguleringer som er planlagt, og for en stor del gjen
nomført. Allerede nå, i 1940, er hovedstaden så forandret
at folk som har vært borte 20—25 år, har vanskelig for å
kjenne seg igjen. Mange kvartaler med gamle, falleferdige,
sunnhetsfarlige boliger, er rasert, hele bydeler er for
svunnet, og i stedet er der vokst opp moderne storbygg,
som vitner om materiell velstand og høy byggekunst.
Toppunktet, i dobbelt betydning, danner det nye rådhuset,
som dominerer det nye bybilledet. Både de kommunale
myndigheter, private personer og organisasjoner har
vært med i arbeidet for å gjøre Oslo til en vakker og sunn
by. Alle havebyene som er vokst opp, alle parkene, leke
plassene og idrettsplassene, og alle de lyse, praktiske
skolebygningene er også ledd i dette arbeid. Langt uten
for grensene har byen strukket sine armer, for å sikre
badeplasser og friluftsterreng for sine innbyggere, rike
og fattige.
En gang i det 11. århundre ble Oslo til, i skyggen av
Ekebergåsen. Etter omtrent 600 år ble byen av Kristian
IV flyttet bort i skyggen av Akershus, og fikk da navnet
Kristiania, etter kongen. Nøyaktig 300 år senere, 27. sept.
1924, fikk den igjen sitt gamle navn. Da var den vokst
ut av skyggen av festningen; både i 1857 og 1878 var
grensene blitt utvidet, siste gang helt dit de går i dag.
i Nå har den bymessige bebyggelsen bredd seg ut over de
fagre slettene, liene og åsene som omkranser den gamle
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
