- Project Runeberg -  Havets physiske Geographi og Meteorologi /
242

(1865) [MARC] Author: Matthew Fontaine Maury Translator: Henrik Jakob Müller
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XV. Veie over Havet, stille Belter og ustadige Vinde

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

12

Capitel XVIII.

støtter sig til blot 1899 saadanne. Imellem 5° og 20° ere
Passaterne bedst udviklede, og her er Middeltrykket 29.968 for
Nordostpassaten, 30.023 for den anden; i det stille Belte er det kun
29.915 Tommer. Lufttrykket er altsaa større i begge Passaler end
i det stille Belte, og det er denne Forskjel i Tryk, hvad der
saa er dens Aarsag, som giver Vindene i begge Passatsystemer deres
Styrke. Da Forskjellen i Tryk er størst mellem det stille Belte og
Sydostpassaten, maa denne altsaa ogsaa ifølge Barometret være
den stærkeste, og dette vide vi jo ogsaa at være Tilfældet.

480. Ligne vi nu det ekvatoriale stille Belte med dets låve
Tryk ved en Smelteovn, og begge Passaterne ved dens Blæsebælge,
saa see vi, at Nordostpassaten har en Vægt af 3.8, den anden
Passat en Vægt af 7.8 Pund paa Kvadratfoden. Det er dette Tryk,
som ligesom Vægten paa en virkelig Bælg i en Smedie,
vedligeholder en stadig Blæst, og da den effective Belastning paa det ene
Passatsystem er omtrent dobbelt saa stor som paa den anden,
skulde ogsaa den, der har den største Belastning, blæse med
dobbelt saa stor Styrke som den anden. Dette er ogsaa godtgjort at
være Tilfældet baade af virkelige Iagttagelser samt Beregninger og
af de directe Forsøg, som Admiral Chabannés har ladet udføre ved
den franske Orlogsbrig Zebra.

481. Naar vi gaae ud fra, at Luftens Middeltryk er 15 Pund
paa Kvadrattommen, kunne vi af hine Barometeriagttagelser med
Lethed beregne hvormeget større det overliggende Tryk er paa
Sydostpassaten mellem 5° og 20° Brede, end det er paa
Nordostpassaten mellem samme Paralleller. Overskuddet vil for hele
Beltet rundt Jorden være ikke mindre end 24,705,000 Millioner
Centner. Det er dette Overskud af overliggende Vægt eller Tryk,
som driver Sydostpassaten saameget hurtigere frem end den anden.
Dette Tryk er næsten ufatteligt stort, men Sømanden vil faae et
anskueligere Begreb om dets Størrelse, naar vi sige ham, at Luften
vil trykke paa Dækket af et første Klasses Klipperskib med 30 til
40,000 Punds større Vægt, naar det seiler igjennem Sydostpassaten,
end naar den nordlige Passat fylder, dets Seil.

482. Man bringes herved til at spørge, hvad det er, som
bevirker, at Barometret staaer høiere i Sydostpassaten end i den
nordlige Passat. Theorien om en Luftkrydsning i de stille Belter
leverer strax Svaret. Sydostpassaten fører langt mere Fugtighed
med sig end Nordostpassaten, deels fordi dens Belte er bredere,
og derfor tillader mere Luft at komme i Berørelse med fordam-

Franske
Experimenter.

Forskjel i Tryk

Hvorfor
Barometret høiere i
Sydo3:passat?

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 06:17:22 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/havets/0260.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free