Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
I
Det var en morgen i november jeg fikk brevet.
Jeg fikk det av postbudet på vei til kontoret.
Hadde jeg hatt litt bedre tid vilde jeg vel lest det
med én gang, men akkurat den dagen var jeg sent
ute. Dessuten var det så surt og guffent at det
gjaldt å komme i hus. Herresand ligger ved
kysten og er ingen novemberby. Den er en
sommerby, det sier alle, noe som imidlertid ikke
forhindrer at de som bor der må bo der i november
også. Jeg stakk brevet i vesken, og der lå det uten
å si et kvekk til klokken var halv ett.
Da gikk skibsreder Hagel ut. Han gikk
gjennem kontoret hvor frøken Soleng og jeg har våre
plasser, og det fløi et aldri så lite blikk mellem oss.
Når en mann har sorte øine og grå tinninger og
dertil er ens sjef blir det noe eget foruroligende
ved ham som ikke er så lett å forklare. Men
blikket var yrende lite som sagt, og det hindret mig
ikke på noen måte fra å synes det var helt
vidunderlig at han forsvant lite grand.
— Nu er han bo-o-rte! sang frøken Soleng med
operaskjelv og kastet sig tilbake i stolen.
— mannen med de øine so-o-rte, sang jeg
videre og gikk efter smørbrødpakken. Dermed fant
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Jan 24 20:12:17 2025
(aronsson)
(diff)
(history)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/heldig/0009.html
