Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
47
på et stativ i et vindu, føles som en ulykke når
en har det i hånden i en pappeske.
En ulykke var det jo nesten også — å stå der
i en fremmed by med akkurat nok i lommen til å
komme sig hjem og så gå inn og omsette det i en
hatt. Fremdeles halvt i transe trinet jeg over sten-
broleggingen hen til båten. «Dronningen» stod
det i baugen med sorte bokstaver på hvitt. En
klokke ringte et eller annet sted. En dyreskrott i
strie blev heist ombord med raslende kjettinger.
En snusket fyrbøter i trikottrøie heldte en bøtte
over rekken. En trise gikk over dekket med klir-
rende kaffebrett. Vi tørnet halvveis sammen.
Så hyggelig det kunde vært alt sammen om bare
alt hadde vært litt anderledes.
En steil trapp førte ned til en underverden full
av lyder og lukter som var kjære og kjente for
oss fra Herresand. Bleke bølgereflekser sitret
over hvit lakkmaling og rød ulldamask, og i
atmosfæren lå reminisenser av evigkokende kaffe,
fuktige lakener og gammel sjøsyke. Like under
trappen stod et bord, og på bordet lå en firkantet
plysjduk, og på plysjduken lå en hvit brikke, og
på den hvite brikken lå passasjerlisten. Jeg satte
koffertene fra mig og så i den. En bølge av lettelse
gikk gjennem mig. Skibsreder Hagel var ombord
og hadde lugar nr. 6. Ikke at det var videre more
somt å måtte be om hjelp, men tross alt bedre enn
å tilbringe natten under presenningen i en av live
båtene.
Jeg banket på, og han sa: kom inn. Han stod
over en åpen koffert som var nettop så lite op
løftende innvendig som herrekofferter pleier være,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
