Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
57
skilte mig ut og satte mig i en særstilling. Når det
nå gjaldt å ta skrittet tilbake til den store hop av
små lønnsmottagere, var det om å gjøre å undgå
sensasjonen. Mine nærmeste omgivelser såvel
som Herresands befolkning måtte få det inn med
skjeer. Helst teskjeer. Eller aller helst mokka-
skjeer.
Med små doser vilde det kanskje ta måneder
før sannheten var nede, men da vilde det skjedd
smertefritt, og ingen vilde finne noe synderlig
rart ved det at en person som hadde arvet en mil-
lion blev svindlet og ikke fikk en øre. Sånt
hendte både ute i den store verden og i Herre»
sand. En kunde ikke vente annet slik som livet
nå engang var, og menneskene.
Riktignok krevdes det en enestående beher-
skelse av den som skulde forestå en hel bys til-
venning, det skjønte jeg alt ved de første ordene
jeg sa. Det var bare så vidt jeg ikke skalv i munn-
vikene da jeg oplyste mamma og tante Esther om
at det nok kunde ta et par måneder enda.
Så kom de til å huske på sølvrevene.
En mann var kommet op med fire sølvrever.
Han sa jeg hadde bestilt dem sist vinter en gang.
Jeg hadde helt og holdent glemt mannens eksi-
stens. Nå demret det for mig. En mann med en
revefarm var kommet op på kontoret og hadde
tatt op bestillinger, og hvad kan en ikke våge sig .
på av avtaler bare det de gjelder ligger tilstrek-
kelig langt ute i fremtiden? Jeg hadde våget mig
på fire. Vilde ha jakke. Hasse Holden hadde på
forskudd kalt mig Alaskakongens datter og sagt at
det kunde vært titelen på en bok da han var gutt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
