Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VII
Jeg hadde tatt på mig kåpe og hatt og skulde
nettop gå da jeg kom til å huske på en beskjed
jeg hadde glemt å gi kontorsjefen.
Han var ikke på kontoret sitt. Men yttertøiet
hang der fremdeles. Jeg satte mig til å vente på
stolen ved vinduet.
Det var en blå marsdag. Asfaltfortauet neden-
for var tørt og hvitt, de bare trærne sprikte med
knoppene sine. Jeg hadde gledet mig så til de lyse
dagene. Det måtte være et alderstegn. Eller det
var smitte. I den mørke årstiden gikk det ikke en
dag uten at mamma og tante Esther utbredte sig
om hvor meget lettere all ting falt når dagene blev
lengere. —
Bare en nå ikke narret sig selv med denne ide
lige ventingen på våren. Så kom våren og så gikk
våren. Så kom neste vår og så gikk neste vår. Så
gikk ti vårer, så gikk hundre vårer, så gikk tusen
vårer. Når en tenkte sånn mistet en rent lysten på
dem. Tall tok poesien av ting. Tall tok duften
fra dagene.
Jeg hadde ikke lukket døren helt og hørte kasse»
rer Mortensen spørre frøken Soleng efter millio-
nøsen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
