Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
67
Han sa det var ikke så verst gjettet, bare at den
handlet om fire og at pointet var at man ikke
visste hvem som var glad i hvem. Personene be-
stod av en gift kvinne, en gift mann, en ugift
kvinne og en ugift mann —.
— Den ugifte mannen er et prektig menneske,
tenker jeg —.
— De har teft, frøken Loft. Intuisjon. Det er
nettop prektig han er.
— Var bare de andre like prektige!
— De kan så si. Men han håper jo at under
hans påvirkning —.
Det kunde simpelthen være noe søtt ved Hasse
Holden når han stod sånn og vippet nedenfor en
trapp med brune roterende øine. Det slo mig at
det faktisk ikke vilde være helt ubehagelig å
legge hodet inn til det sobert vatterte skulderpar-
tiet der og hvile litt ut fra avbetalinger og gjeld
og hemmelighetskremmeri og trøbbel. Men det var
bare et ørlite øieblikk jeg følte det sånn. Allerede
de neste ordene han sa gjorde det klart for mig at
jeg like godt kunde snakke om det fortryllede
skulderparti som han om den forheksede trapp.
— Den ugifte, unge damen, skjønner De, —
henne er det noe mystisk ved.
Det sa han. Han også.
Det er sånn med oss som blir purpurfarvet for
et godt ord, at vi alltid håper at vi i virkeligheten
ikke ser så røde ut som vi kjenner oss. I Benums
speil så jeg imidlertid at jeg ingenting hadde å
håpe i så måte, ikke den dagen i hvert fall.
Den suksessive metode hadde slått feil. Det
var like godt å innrømme det. Men hvad så?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
