Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IX
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
85
Hasse beskyldte sin søster for å lide av hør
selshallusinasjoner.
— Ja, men det var da virkelig en som ropte!
Vi stod stille et øieblikk alle tre. Jeg var på
nippet til å løpe tilbake og gi en god dag i alt
annet enn å få skibsreder Hagel ut. Skulde en
først krepere burde det iallfall helst være en rime=
lig grunn til det.
Ropet gjentok sig og viste sig å stamme fra
vaktmesterens radio.
Hvad angikk solnedgangen hadde visstnok
Hasse rett. Vi blev stående på fortauet et øle-
blikk. Da var det en som nevnte navnet mitt. I
det røde flomlyset fra solnedgangen måtte jeg
rent lete for å finne ham. Han stod på den
andre siden av gaten. Og siden måtte jeg lete i
hukommelsen for å finne ut hvor jeg hadde sett
den tette, skarptskårne, lille mannen før. Med ett
hadde jeg det: Advokat Steinarson —.
I full fart løp jeg over gaten. Det er mulig jeg
ikke så mig for. Jeg tror ikke jeg gjorde det.
Skulde nå det også være nødvendig i en by som
Herresand? Halvveis over møttes jeg av noe
overrumplende, noe uundgåelig og gigantisk. Noe
strømmet mig til hodet. Noe bruste for ørene.
En vindmølle svinget foran øinene. Jeg hørte et
langtrukkent skrik av bremser og en stemme som
ropte. Og så følte jeg at nå var det like før.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
