Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
87
Efter det pusset mamma nesen, fulgt av et trom-
petlignende ekko som sa mig at tante Esther også
befant sig i nærheten og at jeg nå endelig fikk
min part av den rørelse som ellers bare tilfalt bru-
der med slør og langt slep.
Jeg skjønte det var aften, kanskje natt. Da jeg
spurte hvad klokken var fikk jeg vite at den var
over tolv.
Over tolv? Hvor lenge hadde jeg da ligget der?
Plutselig fikk jeg likesom tak i hempen på hu-
kommelsens glidelås, og det var bare å trrræekke
ned —
Min første impuls var å trekke op igjen, dytte
til, ikke mere tukle uforsvarlig med lukkede glide»
låser. Jeg prøvde listig å late som om det var en
drøm. Jeg hadde drømt at skibsreder Hagel var
låst inne i sitt ildfaste hvelv og at den som hadde
gjort det var gått fra ham og siden latt sig kjøre
ned av en lastebil. Det var en avskyelig drøm, og
jeg vilde ikke tenke på den lenger. Det var nem-
lig ikke nok med at Hagel var låst inne i et prak-
tisk talt lufttett rum, det var en lørdag det var
skjedd og det vilde gå to netter og en dag før det
igjen kom folk på kontoret.
Egentlig visste jeg hele tiden at det ikke var
noen drøm. Men det finnes grader av visshet. Da
vissheten hadde nådd et visst punkt blev den på-
trengende, uimottagelig for overtalelser om å holde
sig borte, døv for bønner og besvergelser. Den
gjorde kort prosess og sprengte sig inn, og mot
den eksplosjonen som da fulgte var diademet av
bly og sagbladet i skulderen og lengselen efter å
tørrlegge verdens største innsjø ingenting.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
