Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
105
hele bare var noe som hadde hendt i min syke
hjerne. Men så var jeg sikker igjen, og før doktor
Godal nådde døren var det gudskjelov kommet lyd
i stemmebåndet:
— Like fullt var det ikke fantasier.
Han sendte mig et blikk, først overgitt, siden
resignert.
— De er det strieste jeg til dags dato har vært
ute for, og det vil ikke si så lite. Men all right
— nå skal jeg be liket skrangle inn.
Skibsreder Hagel fylte værelset med kold vår-
morgen.
Hjernerystelse eller ikke hjernerystelse, hvelv
eller ikke hvelv, vi kjente hverandre nesten for lite
til at han skulde komme på sykebesøk. Men det
var jo heller ikke jeg som hadde bedt ham kom-
me. Det var ikke det jeg hadde bønnfalt om. Dok»
tor Godal smilte imidlertid tilfreds. Og nu da Ha-
gel stod der, lyslevende og morgenfrisk, svant den
likegyldighet for omgivelsenes dom som hadde
vært min styrke. Alt som blev tilbake av nat-
tens strid var et beskjedent ønske om å få kjen-
nelse i saken, og den kunde bare Hagel gi.
— Hvordan står det til? En pakke med alle
konfekteskens kjennetegn kom op av mappen.
— Det gleder mig at De ser så godt ut.
— Og det gleder mig at De gjør det.
— Ja,jeg. Han gned hendene og så fra den ene
til den annen uten egentlig å feste blikket på noen
av oss. — Skulde ikke jeg se godt ut som var på
Kleppekollen igår formiddag? Solen tar ganske
kraftig alt. Min kone blev helt brun hun. Hun
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
