Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
131
full. Det blev så stille i kupéen et øieblikk som
det over hodet kan bli i en kupé når toget går
gjennem skjæringer. Og siden gikk vi inn i tunnel.
Men da vi kom ut av den, hadde min vis-å-vis
fått munn og mæle igjen.
— Det kan ikke være mulig! sa hun. — Jeg
vet nemlig ganske bestemt at hun ligger på syke-
hus.
Jeg sa jeg var kommet ut for to dager siden,
men hun fortsatte å protestere så lenge at hun
til slutt fikk mig nesten overbevist om at det ikke
var mig som satt der i kupéen. Og siden — på
hotellet i Oslo var det under sterk tvil jeg skrev
mig inn som Ellen Loft.
— Jeg vilde gjerne tale med hr. Holden.
Portieren kom til med sitt forbindtligste smil.
— Hr. Holden reiste lørdag. Han flyttet visstnok
til en slektning. Alt her på hotellet var nemlig
forutbestilt i anledning det store skøitestevnet —
— Men han opgav vel den nye adressen?
Portieren så efter i kortregisteret.
— Frøken Ottilie Holden, Skogveien 37.
Tante Tilie altså. Jeg hadde da hørt om henne.
Det var hun som aldri kunde si en ting bare en
gang, men øieblikkelig fortsatte med å fortelle
tingen ora igjen. En måtte ha god tid skulde en
bo hos tante Tilie, hadde jeg hørt.
Hun så søt ut forresten med grått, florlett hår
i gardinfasong rundt et rødmusset ansikt.
— Hasse? Nei tenk han er flyttet. Det var så
kjedelig så, en søster av mig dumpet nemlig overe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
