Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
145
hadde vært forbundet med såpass mange van-
skeligheter å komme dit jeg stod at det holdt
hardt å se den mulighet i øinene at jeg var
gått feil. Det fantes en annen mulighet også —
den at Hasse hadde besøk av en dame — men
jeg følte mig ikke stort mere tiltalt av det. Og
hvad skulde jeg nå gjøre? Gå tilbake over
strykefjelen? Bare tanken fikk bena til å slå
krøll under mig igjen.
Men enten det var så eller så — damestemmen
duret i vei den, inntil den blev avløst av en
mannsstemme som sa det blev to minutters pause.
Det var likesom litt flaut å bli narret av noe sånt
som radio, men lettelsen var overveiende, ikke
minst da jeg like efter hørte plystring innenfra.
Herresandssangen i plystreutførelse kom sikkert
ikke fra noen radio.
Øieblikket var inne.
Jeg banket på og tok i dørhåndtaket. Det
viste sig at døren var ulåst, og en viss trang til å
komme i hus seiret over mine konvensjonelle be-
tenkeligheter. Uten at noen hadde sagt: kom
inn! åpnet jeg døren, overbevist om at den som
overdøvet mine bankelyder ved henført å plystre
Herresandssangen, ikke kunde være noen annen
enn en viss rødhåret, ung mann fra Herresand.
Men det kunde det dessverre.
Det kunde også være en viss mørkøiet, grå-
sprengt, middelaldrende mann fra Herresand,
viste det sig, skjønt hvem skulde trodd det? Det
var bare én ting som var enda mere usannsynlig
enn at skibsreder Hagel plystret Herresands-
10 — Sigrid Boo.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
