Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVI
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
152
Tante Esther spurte om døren var låst.
Jeg kunde ikke si det med sikkerhet og måtte
op og kjenne efter.
Tante Esther sa: — Jeg vet det er nervøst, men
se under sengene også.
Siden slokket vi lyset igjen, og tante Esther sa
hun trodde alt blev bra igjen bare vi kom til
Herresand. Hun hadde aldri likt sig i større byer.
Folk så på henne som en noksagt. Hun hadde
vært inne i en godtebutikk og kjøpt for femog-
tyve øre kamferdrops, men så hadde hun glemt å
betale, og damen hadde vært så stram som om hun,
Esther Amdahl, hadde tenkt å bedra dem for fem-
ogtyve øre. Det skulde vært i Herresand.
Nu snakket hun som den ene forstandige Herre»
sandsdame vilde snakke til en annen like forstan-
dig Herresandsdame, så jeg måtte tross alt ha styr-
ket min stilling de siste par timene.
Jeg sa jeg hadde hørt det skulde hjelpe på søv-
nen å legge putene vekk.
Vi la alt som puter het på gulvet.
— Du er ikke noe ulykkelig på sett og vis?
— Nei, hvorfor det?
— Du får jo ikke sove.
Tante Esther måtte ha lyset på igjen for å se på
klokken. Den var over tolv.
— Deilig at vi går mot de lyse dagene. Når
det blir sommer skal vi på mange holmeturer, du.
Med kaffekjele og vafler. Vi var på altfor få
holmeturer ifjor.
Lyset blev slokket igjen.
— Fløtevafler! sa hun ut i mørket. — Bare det
kunde bli litt fredeligere i verden —
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
