Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
14
«Også like før jul» — «Skammelig — å gud så
skammelig !»
«Vi er ikke varslet ennå!» ropte én. «Men vi blir
det,» svarte det i kor. «Vi kjenner Olaus!» å
«Tuppene mine!» hermet de.
Den døve hadde gått fra arbeidet og stod borte
hos Karen Anna Hustad. «Tror du det da?» spurte
hun med den slørete røsten og bøide hodet inntil
for å høre svaret. «Det er ikke verdt å ta sorgen på
borg I» ropte den andre. «Vi får vel vite det til fredagen !»
Ingebjørg Dale blev stående. Karna rev sømmen
unda nålen og la under en ny. Og Ingebjørgs blikk
fulgte de hvite, smale hendene, som førte tøiet. Hun
visste da at Karna hadde hudvalk på pekefingren efter
saksa, og treler i hånden efter strykejernet — hun,
som en annen. Men det var som ikke sant lel — så
pene var hendene hennes, så rapt flyttet de sig,
så snart og lekkert tok de om plagget, at en måtte
storundre sig. Om det så var å egge”, gikk det fint
for henne. En A-jakke sydde hun på dagen. De
kom ikke til Karna med B og C-plagg — de visste
bedøe 444
«Nå får du gå på plassen din, Ingebjørg!» ropte
Karen Anna.
Det var blitt lått og moro ved det ene langbordet.
En av damene hadde foreslått, de skulde samle inn
til julegave til sjefene. De sendte en tom pappeske
i mellem sig og la knapper og trådstomper oppi. En
spyttet i esken.
Karen Anna tok frem formiddagsmaten sin —
1 jegge jaresnor langs sømmen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
