Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
18
hun også! Og det var mange, som hadde det verre
enn henne!
Det var nå for det første Ingebjørg — Ingebjørg
Dale, som ikke så sig råd til å komme sig vekk i ar-
beidsløsheten. Hun hadde skrevet hjem og bedt om
penger til reisen. Men det var ikke sagt, foreldrene
hennes hadde kontanter, de var plassfolk med stor
ungeflokk., Nå gikk Ingebjørg dagstøtt på postkon-
toret og spurte efter brev. Stod så fattig utenfor
porten, og hadde ikke fått noe. Sa med den slørete
røsten: De vet da, det kan komme ennå! Spurte
inn i flokken av pratende jenter: Hvad ler de av?
Fikk til svar: Ikke av noenting! — Det var bry-
somt å skrike og forklare allting inn i øret på en døv-
hørt.
Men hun satt da her og hørte hver eneste lyd!
Katten, som spant. Knettet i koksovnen. Finere
lyd enn som så: farens gamle sølvklokke, som tikket
borte på veggen over uttrekkssengen.
Og Jakoba, som var uten tenner! Nå fikk hun
vel ikke inn det nye settet på aldri den tid! Var så
fremmed og snodig med den innfalne munnen, at
de måtte le!
For Ladi blev det vel ikke annet enn sultejul.
Så ulikendes den gamle jenten var, så var det synd
om kroken. Unte sig ikke å lese i et blad engang for
å spare på øinene — satt og sydde i lokalet efter
sistemann var gått, stjal arbeidstid, satt der mens de
sopte gulvet, så ulovelig det var! Men tjente snaut
til kaffe og tobakk, lel!
Å, det var mange som hadde det verre enn henne.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
