Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
34
underlebe. Stod og frøs, så skuldrene ristet . . +
Hvad stod hun her efter? Ventet hun å få se Olaus
i ballstas? Hun hadde vært kjæresten hans engang,
sa folk. Enda han var gift mann . .. For det hadde
han fått glemsel og tilgivelse for aldri så lenge siden.
Olaus var gudelig; han var ikke medlem av klubben;
han satt i menighetsrådet. Ventet krypet på ham,
ventet hun omsonst!
Hun hørte en nevne navnet, før hun blev vår
Albert Olsen og frue.
Nå så hun fru Olsen igjen . . . Det hogget til
å brystet. Den innpakkete skikkelsen vandret lang-
somt op trappen; holdt sig i rekkverket og steg.
++ + Det hadde vært en tung gang å gå til fru
Olsen. Her hun står vet hun ikke, om hun gjorde
rett. Men hun hadde gått den. — Da hun ventet
foran gangdøren, hadde hun kjent det som hadde
hun lagt igjen sig selv hjemme — ja, hun hadde
vært nummen like til fingrene. — Fru Olsen hadde
blitt brydd med det samme hun åpnet døren og så
henne. «Jeg skal være snar, hadde hun sagt. Men
hun måtte inn i stuen. Der var det pent og orntlig,
lite med stas. Potteplanter i alle vinduene. — De
hadde ikke vekslet så mange ordene. Da fru Olsen
hørte, hun kom for å be om forlating, hadde over-
leben hennes tatt på å skjelve. «Mor blev harm
på mig,» hadde hun sagt. «De får glemme opførslen
min, kan De. Er det anledning ennå, så tar vi imot
gaven.» Det hadde vært som sa en annen det. Og
hun hadde syntes synd i mennesket som stod foran
henne og blev skjelv i ansiktet. Det hadde vært
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
