Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
36
postkontoret, Gudbrand Østli, to av stasjonsbetjen-
tene og Jonas som bød på kaffe. —
I Kaffistova blev to av de beisete bordene flyttet
sammen. De satt rundt dem på rødmalte krakker.
Her var trivelig med bjelker i taket, utkrotete skap
og åklær på veggen. Kvinner i rødt liv og svart
stakk, med hvite forklær og skaut på hodet, vartet op.
Herrene la luene sine under krakken og kjemte håret
bakover med lommekammen, Damene løste på kåpene.
Ved siden av Karen Anna satt Rakel; på andre
siden hadde hun postbetjenten. De snakket sammen
to og to, mens de ventet på kaffen og vaflene. Ber-
telsen var en høi fyr med magert ansikt og rolige
blå Øine — alvorsmann og stø kar. Han spurte Karen
Anna om utsiktene på konfeksjonen — så på henne
og så bort — som menn flest, når de satt nær henne.
— Hun svarte at det var vel ingen som visste noe
om de utsiktene, utenom sjefene. Bertel kunde
være gla, som hadde staten til arbeidsherre. Hun for
sin del kunde ikke tenke sig, åssen det måtte kjens
å ha faste inntekter. Hvad kunde en ha å verke for
da? — Å, en kunde nok koste på sig en og annen
kjeihet lel, det var god råd på dem i alle livsstillinger !
Staten var en vrien herre. — Nei, alle disse klage-
målene på staten var hun så lei av å høre på, at!
De visste ikke hvor godt de hadde det, statsfunksjo-
nærene! Alderdomsforsørgelse og allting!
Gyda skjenket rykende kaffe i de store, hvite
koppene. Jonas Kruse tok den andre kannen og
sørget for sin bordende. Det luktet liflig av nystekte
vafler. «Værsågo forsyn dere,» sa herrene.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
