Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
48
rødblå flammer helt opunder Karnas svarte hår.
«Vi får fint renn nedover» — trøstet hun.
Den andre skjøt frem lebene. Det var uvant
å være den ringeste . ... Imorgen vilde hun kjøpe sig
knakkpølser.
«Å var det med dig og Edvin dengangen, Karna?»
Spørsmålet kom så brått at hun ikke fikk op
meælet.
«Dengangen dere gikk isammen?»
«Med mig og Vold? Ingenting» — («Var det
ingenting?» — «Det kan være det samme hvad det
var.» — «Ja når du ikke vil si det.»
De gikk igjen.
Nå slo Karen Annas hjerte verre. Et minne jagde
det — et øieblikk kjente hun det som måtte hun over-
ende. Hun festet blikket på skikkelsen som ploggikk
opover lia foran henne. — Vilde det letne, om hun
engang fikk fortalt det til et menneske? Rakel var
anelsesfull — — hadde skjønt det var noe mellem
henne og Edvin — enda hun aldri hadde nevnt det
med et ord. Rakel var gla i henne.
Midtveis til toppen kom de til en glenne i skogen.
Solen lunket godt mellem de tette granene. «Skal
vi bryte oss bar og sitte litt, Karna?» — «Ja. Jeg har
en sjokoladeplate.»
Grenene var lette å knekke; de sanket hver sitt
fange, ristet det for sne og laget sig såte tett inn ved
hverandre foran noen småbusker.
«Her er pent,» sa Rakel.
Ja pent. Så hvitt, så lunt; men så dødt også.
Det var uråd å la være å tenke på sommeren. På
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
