Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
107
avhørt. Det var Gunners strihet, som voldte det.
Hvad sikkerhet hadde han for at de vilde tie? Han
kunde ta dem i ed. Men de var kvinnfolk. Karna
var en Sarons rose; men kvinnfolk likefullt . ..
Og han fikk rett. Historien lekket ut — gjennem
usynlige sprekker lekket den tilslutt ut. Men da
var måneder gått — før byen fikk tak i den, var det
blitt full sommer. For sent for politiet å gripe inn:
men en godbit for godtfolk; en spørring og en gjet-
ting, som firmaet kunde vært spart for. —
Kornelius ringte til ham i privaten straks efter
klokken syv tirsdag morgen. Såvidt hadde han fått
på sig underbuksene, da telefonen på sengbordet
kimte. — Det var mest stotring og stamming å høre
fra lagerformannen, dunkle talemåter; men ildløs
var det ikke i fabrikken, såpass hadde han fått ut
av fyren. — For at madamen ikke skulde få teft av
noe, hadde han drukket kaffe og spist til som vanlig,
før han gav sig avsted. —
Og da han omsider satt med Kornelius bak lås
og slå på kontoret (Gunner var ikke varslet, Kornelius
hadde konduite) — satt og fikk vite, at det ikke
dreide sig om mer enn seks A-jakker, så kjente han
en stor lette. Tapet var til å bære — om affæren
var av styggeste slag. Kornelius fikk da greid den
ut på en vis, da han hadde områdd sig og fått synt
frem ødeleggelsen:
Han hadde holdt til på lagret til bortimot halv
tolv mandag kveld. Han var ungkar og lagret var
mest som hjemmet hans — han hadde for vane å
gå der og pusle utover kveldene rett som det var.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
