Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
121
ningene, Karen Anna før hadde hørt på slike møter.
Svensken skildret tidens frafall og ugudelighet —
lavmælt og sorgfullt snakket han om dans og om sport,
om kino og forlystelser og usedelighet. Om kirkens
avmakt og foreldres slapphet. — Det var, da han tok
på å fortelle om straffen, som skal ramme alle gudløse,
at røsten steg. Eftersom han malte ut helvetes gru
og pine tonte ordene sterkere og sterkere; tilslutt
fylte den dype, vakre mannsrøsten hele lokalet.
Og leber skilte sig, øine tendtes, farven steg i ansik-
tene: nå kom det,de hadde ventet! Nå hadde ingen
gått hit omsonst!
Hellige menn og kvinner, ja til og med kunstnere
hadde sett helvete i syner, i åpenbaring. Vel var der
ild, men der var også evig kulde! Vel var der én
satan, men der var også tusen djevler, nedstyrtede
engler, satans hjelpere! I flammehavet vred de for-
tapte sig; men i islagte svovelsjøer satt også de usalige
nedfrosset til halsen!
Predikantens store, hvite hender rørte sig heftig,
han beveget dem med flammene, han lot dem lang-
somt gli over isflaten, han krummet dem på djevlers
vis.
Midt i salen sank en kvinne ned av stolen og be-
øynte å tale i tunger.
«Nei! Nei! Vi anvender ikke tungetalen! Den
hør inte hit! Sått månniskan på plats! Hon skal
få bekjenne, når jag har slutat!»
Kvinnen blev løftet op. Hun gråt høit, men
taleren overdøvet henne:
Den som hadde danset her på jorden, skulle
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
