Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
169
fleste av ordene herifra, også. Slik gikk det lands-
jentene på fabrikken med, når de kom til byen ...
Ja, nå så hun øian da. Men det var moren som
skulde stått her! Hun som kjente altsammen: mnes
og odder langs landet, fjorden og sjøfuglene — hun
som var født til det og revet vekk ifra det og aldri
hadde glemt det i «det fremmede». Hun som visste,
at slik svevde hjemtrakten hennes mellem hav og
himmel — gjemt i dis, med roserøde og gule hus, med
de pene stuene og det stolte folket, som var av konge-
ætt» ++
Skøiten lå stille ved bryggen og tok inn is. Trille-
børene blev tømt — langs efter en trerenne raslet
småisen ned i rummet midtskibs. Skipperen stod ved
siden av Karen Anna. Nå var det ikke fisket, som
livnærte folk på øian lenger, sa han, nå var det for-
tjenesten på krabben, de fløt på. Men så rar nærings-
veien var ikke krabbefangst heller, så det hadde gått
tilatters med folket derute, siden fisken hadde blitt
lunet og det var blitt ødt og dødt på mange av de
gamle fiskesta’ene.
Disse ordene blev ved å verke i henne, mens
de stevnet utover igjen. Hun fikk sitte i det vesle
styrehuset hos mannen; derinne var det ikke ørenslyd
for motoren. Med lukkete øine satt hun og tenkte:
det er gått tilatters med folket på øian. Men hun
skuvet det vekk, hun vilde ikke tro det: på øian
var allting godt. På øian skulde hun finne noe, hun
hadde mistet.
I kveldingen kom de frem til Vågen; derfra fikk
hun båtskyss over til Utvær.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
