Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
172
Nå stod kisten midt på det enerstrødde gulvet i
den lave, lyse stuen. Nye folk kom ruslende, tilslutt
var de over tredve med barn og voksne. Svigersønnene
leste ut av bibelen og sang hver sin stund. Solen
skinte inn gjennem de små rutene. Døtrene gråt, da
de bar ut kisten, Beret gråt høiest. Og Karoline sa
til Karen Anna: «No he slekta levd her på Vehaug
i fire ledd, i hundre og femti år he slekta slitt her.
No e slekta vekke.»
Nede på den smale plankebryggen satte de kisten
fra sig, og mens hvite skyer drog over himlen, og
solen brøt frem og kom bort igjen, sang alle sam-
stemmig en salme. Så tok de kisten ombord i motor-
skøiten. Karoline fulgte, med brystbarnet i armen;
efter henne fler kvinner, som vilde med til Kirkeøia
og se til gravene sine. Sist gikk resten av mennene
ombord; de hadde spader med sig til å grave graven.
— Beret la sig frem over en av de tomme oljetønnene
og hulket; så reiste hun hodet og ropte til dem i båten,
at kransene og korset fikk de huske å ta med sig hjem
igjen, så de kunde bli lagt på graven, når presten kom
for å jordfeste han far. — Hun og Karen Anna og
Oline, som var svanger med det syvende barnet,
skulde bli hjemme på Vehaug og stelle istand mat
til jordferdsfolket, når de kom tilbake.
Før ved femtiden kunde de ikke vente dem;
men de hadde nok å styre med. Det skulde være
fiskeball og kjøttkaker til målet, Karen Anna stod
ved siden av Oline ved benken foran kjøkkenvinduet
og skrapte hyse; Oline finskrapte det seige fiskeskinnet
så det var et syn . . . Beret gikk til og fra. Da en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
