Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
176
den lappete stakken; men det var knapt ord å få av
henne. Da og da kom et vindstøt, bjerkene bøide sig
i det, gule blad seilte ut over myr og berg. Straks
veien bar opover, så de sjøen — streng og grå så
langt øiet rakk. —
Karen Anna fikk handle, søndag eller ikke. På
nonsbordet på Ytterbø var det ost og finbrød, stab-
burspølse og dåsemat, hvitt sukker og søtepler.
Alle barna hadde fått sjokolade og drops.
«Det e verre enn julekvelden,» sa Oline. «No he
me storfremmen, bå’n.» Men de mørke øinene hennes
slapp ikke alvoret. Karen Anna så, hun var lik moren:
det samme krusete håret, den samme lave, sterke
pannen; men om munnen hadde Oline et annet drag;
engang hadde hun smilt og ledd, det var til å se ennå...
Mens de stod i det umalte kjøkkenet og vasket
op efter målet, sa hun til henne:
«Han er svær til å røke, han Nils, Oline.» — «Han
kjøper ein tobakks-eske om uka, til søtti øre, han
kjøper då ikje meir!» — «Hvad kjøper du dig, da?»
— «I? Hjelpe meg, i & då ikje mannfolk, lel!» —
«Du unner’n tobakken, da?» — «Ja då, i unne han
Nils tobakken lel! I e& då ikje nokken heidning!
I unne han alt, so" godt e»»
Hun stod med koppetuen i hånden, da hun sa
det; skjørtet stompet op foran føttene i de tunge
støvlene, ansiktet var skjollet og skjemt; men enda
gled det noe vakkert og ungt over den fattige,
svangre skikkelsen; som brøt et lys uforvarende ut
av gjemslet . ..
Da mannen ut på eftermiddagen satte Karen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
