Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
191
med piker, som skremt lyttet på Karen Anna Hu-
stads dype røst.
«Du kan være verre enn et ludder selv!» skrek
Gyda.
I det samme traff Adolfines hånd kinnet hennes.
— «Kaller du? Det skal du få for!» — «Slår du?
Det skal du få mer for!»
Karen Anna slo armene om venninden og drog
henne vekk. «Gå til sjefen, De!» ropte hun til menne-
sket, som nå sprang ut på gulvet. «Gå til Olaus, De!
Men til dere jenter vil jeg si — og hun snudde sig
og møtte alle øinene. «Sauer har dere vært! Men det
kan være det samme, om at dere herefter lar bli å
snakke til henne, som har ødelagt Ladi! For hun
var en av oss, om hun så har vært på tukthuset! Og
det skal vi huske på, da! Og til henne dér snakker
vi ikke! Men fins Ladi på jora mer, skal hun inn på
verkste" her igjen — det er vi isammen om! Rekk
op hendene!
En liten skog av hender för i været.
Midt på gulvet stod den fremmede alene; pike-
mengden hadde dradd sig unda henne.
«Nå får du se, åssen du vil like dig på fabrikken
herefter, da!» ropte Birgitte.
Noen gråt ... Det var Rakel Iversen. Rakel
lå fremstupe over en stolrygg og gråt høit. —
Da kontrolløren kom frem i døren fra presseriet,
hadde ikke arbeidet begynt ennå. «På plass!»
«Ja, nå ska" vi gå på plass,» svarte Gyda Hansen.
«Vi sku” bare klemme sund e lus først, kontrollør.» —
Karen Anna skalv over hele kroppen; mellem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
