Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
229
messingbordet. Hun hadde ikke noe papir med sig
dennegangen, så de...
«Vi har ingenting sagt. Vi har ventet på dig.»
Da lettet hun på sig, som vilde hun rømme fra
plassen igjen. «De kan da like gjerne si det, du og
Jakoba»
«Nei, si det du. Det er du, som har fått det istand
fra første dagen.»
Ingebjørg Dale trengte sig forbi de nærmeste og
satte sig ved siden av Karna på madrassen. Hun la
hånden bak øret.
«Vi skal si altsammen, da, Birgitte?»
«Er det kanskje meningen å dølge noe for oss%
spurte Gina Flink kvast.
«Nei. Vi sier allting som det er, Karna.»
Hun snudde hodet mot Ingebjørg. Inn mot den
døve tok hun på å fortelle om møtet hos sjefene.
Ingebjørgs lyse hode, de blå, opmerksomme øinene
var foran henne. Litt efter litt kjentes det som var
hun alene med Ingebjørg i det tyste rummet.
+++ ja, fra før kjente de betingelsene, Birgitte og
Jakoba og hun var blitt forlikt om. De hadde hørt
dem og godtatt dem. Papiret hadde Birgitte hatt
med sig på kontoret. Hun hadde lest høit av det for
sjefene. Og siden hadde ikke Birgitte sagt annet, enn
at dette var kravene deres. Så hadde Olaus sagt, at
han og Gunner var villig til å overveie dem.
Ingebjørg smilte. Ute i rummet var det et par
som hadde holdt pusten lenge, nå kom den i hørlig
støt fra brystet.
«Men ikke før på nyåret,» fortsatte Karen Anna.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
