Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
235
gende halvsydd — de så dem for sig. Saks og tråd-
spoler, bordplass og stol. Ute i garderoben hang
arbeidsdrakten på nummeret deres. Ikke gå dit
mer?
Karen Anna snakket til Ingebjørg Dale — skalv
og lot ordene komme: De hadde tatt det store
skrittet, de hadde organisert sig, de stod ikke alene
lenger. De hadde vært hos sjefene og satt frem kravene
sine. Hvis de holdt ut nå, da vilde de få dem igjen-
nem, før eller siden. Olaus og Gunner vilde ikke stå
ut med å gå arbeidsløs, de heller. Og kunde noen
være så dum å tro, de vilde flytte herifra? Gunner,
som nettop hadde bygd ny fløi på villaen sin? Og
hadde frue, som var født her i byen? Olaus, som satt
i menighetsrådet? Å nei — de vilde bli, og de vilde
gi sig for solidariteten, og de vilde sette igang med
skreddere, som hadde forsvarlig lønn. Alt skulde bli
godt, holdt de bare ut .... |
«Jeg kan ikke reise hjem. Dom vil ikke ha mig,»
sa Ingebjørg.
«Det er ikke sagt, det står så lenge på!» ropte
Karen Anna.
De andre hadde pratet sig imellem — det var
uro i rummet. Nå sa Gina Flink høit og skarpt, at
hun og Berta måtte gå; de var bedt ut i kveld.
Da måtte alle gå.
«Vi må bestemme oss først»
De så på hverandre; på Karna, som hadde ropt
det, så de ikke.
«Jeg både vil og ikke vil . . .» sa Gyda. — «Det er
det samme med mig også» — «Med mig også» —
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
