Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
244
ham, at hun gjorde sig liten og mindre enn et menne-
ske noengang hadde gjort sig!
... Han hadde kalt henne et staskvinnfolk . ..
Han hadde ikke spart på å si det. Det hadde han
råd til. —
Hun måtte ta ned håret — hodet verket. Hun
måtte åpne blusen i halsen. Hendene hennes skalv.
«Et usedvanlig sterkt og motstandsdyktig menne-
ske,» hadde Vangensten sagt . .. Det var dig det mor,
det var dig! —
Ut på morgensiden kom en ny ufo. Var klokken
seks? Hun så bort på vekkeruret — viserne stod
midt imot hverandre. Hun hadde kjent det på sig;
den var seks.
Utenfor ruten er det mørkt enda; men med en
gråne østover. Hun står og ser ut bak gardinet. Snart
er det morgen og arbeidstid . . .
Med ett vet hun det: hun må gå dit og se. Jeg
må gå frem til bakken og stille mig i porten hos fru
Gundersen og se, hvem som kommer!
Men da må hun ha sig kaffe først . . . Og nå tar
en feber henne: hun skal bytte av sig søndagsklærne,
vaske sig, sette op håret. Hun skal spikke fliser og
nøre op. Sette over kjelen og finne frem mat.
Og det blev likt en morgen som alle andre morg-
ner. —
Det snedde ikke; men himmelen stod svart over
takene. Bortefter gatene drog folk på arbeid; hun
kjente dem fra alle år. — Hun var tidlig ute, men
hun småsprang likevel, med vesken klemt inn under
venstre arm. Det er ikke verdt å komme for sent
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
