Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Hjemme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
19
hos Faren og alt det, som nu var forbi og
allikevel virkeligt og levende nok.
Doktor Lange havde trodd paa «den nye Tid»
som paa et Evangelium; de surrende Hjuls
gyldne Tid, da alle Naturens Kræfter var tat i
Arbeidets Tjeneste, og Menneskene ikke længer
skulde krøkes før Tiden i Slit og Slæp som saa
ofte nu. Bondens Slit var ofte saart at se, ikke
mindst Kvindernes. Men alt kunde lettes ved
de mystiske Kræfter, som vi efterhvert lærte
at tæmme og nyttiggjøre os. Han drømte store
Drømme, og var nær ved at glemme det levende
Liv omkring sig. Eli var blit voksen, uten at
hun rigtig var gaat ind i hans Bevidsthet; han
sendte hende paa Skole i Kristiania, hvor hans
Forældre bodde, og siden i Pension i Schweitz.
Og hans Hustru i andet Ægteskap gik i hans
Hus som en betroet Husholderske. Eli tænkte
ofte: du snille, rare Far; du har saa travlt
med at tænke ut gode Ting for de Men«
nesker, som skal komme, at du glemmer dine
Pligter mot dem, som lever om dig idag. Og
hun skjændte undertiden spøkende paa ham og
citerte Bjørnsons praktisk«menneskelige Ord:
Hvad du evner, kast av, i de nærmeste Krav.
Det forsøkte hun selv.
Men hun lærte snart, at et Menneske faar
gi, hvor det kan. Og som det kan. Tankerne
er vilde Fugle, og kan Hjertet følge Tanken, er
det godt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>