Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Sverre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
60
Sverre bet Tænderne sammen og knyttet uvil«
kaarlig Næven. Det var Hans. Smerte, Hat
og Foragt brøt op i ham, han tok et Par Skridt
ut fra Stien, og et Øieblik havde han Trang
til at slaa dette drukne Mandfolk ned som
en Hund. Denne Dagdriver og Fant, som
havde gjort det bedste Menneske i Verden saa
meget vondt. Hans Tanker blev taakede og
pinefulde, og Blodet suste for hans Øren; et
Øieblik var Besindelsen nær ved at forlate ham.
Men saa med en Gang stod Billedet af hans
Mor for ham. Hun, som havde baaret saa
mangen Sorg uten Klage. Han vendte sig bort,
og hans Arme faldt slapt ned. En Mand fik
vei ogsaa bære en Sorg. — Tusind Gange havde
han levet disse Øieblikkene om igjen i de Aar,
som siden var gaat. Holdt han paa at bli en
Morder dengang?
Og han svarte sig selv: «Ja, men Mor frelste
meg — den Gongen og.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>