Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Skogen og Tjernet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
68
Gysen gjennem hende; her var altid saa koldt
her ved Tjernet med de svømmende Vand«
liljer.
Kaare fortsatte: «Hvordan er vi egentlig
kommet hit; hit hvor du ellers aldrig vil gaa.
Tænk, at du ikke liker Vandliljer, Mor?»
Eli trak det tynde Langsjal sammen om sig:
«Her er altid saa raat og skyggefuldt »
«Ikke nu efter det lange Godveiret. Skal
vi ikke sætte os lidt? Du? Og ta noen Liljer
til mig som liker dem. Hører du, Mor? Jeg
har ikke set Vandliljer siden jeg var hjemme
sidst.»
Eli kjæmpet med sig selv. I mange Aar havde
hun gaat Omveie forbi Tjernet, for det var som
hendes Liv laa begravet under de svømmende
Liljer.
Men idag maatte hun herop med Kaare.
Hun kunde ikke la ham reise dennegang uten
at ha tait med ham om sig selv. Og her maatte
det ske. Som en Søvngjænger havde hun halvt
ubevidst ført ham ind paa de gamle mosgrodde
Stier, og for første Gang paa al denne Tid stod
hun igjen ved Tjernets sivgrodde Kant.
Den gamle Kronglefuruen bøiet sig utover
Vandet som før, og Liljerne laa der saa rene
og hvite, som om aldrig en ond Tanke var
naadd ind under deres skinnende Blade. Men
der var blit flere af dem; nu dannet de snart
et eneste Tæppe over hele Vandflaten, og den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>