Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Generaldirektøren
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
121
Side af Havet — har De sammenlignet den med
en Kirkealmue længer oppe i Dalen, som jeg vet
De ialfald engang har set paa Kirkebakken, hvor
vi mødtes. Der hvor Folket endnu er ublandet.
Har det ikke slaat Dem, at der er en Forskjel,
som gir noget at tænke paa. I disse ydre Bille«
der ser jeg ogsaa Folkets Sjæl. Heroppe ser
De Billedet af et friskt frit Folk; det andet
Billede har en mørkere Tone, Hr. Generaldirek«
tør. Blir De aldrig hjertesyk, naar De ser paa
det ? Jeg gaar derned undertiden for at se paa
Arbeiderne, som jeg har Sympathi for og liker.
Især paa deres Børn. Og jeg ønsker jeg kunde
ta dem alle med herop og la Solen skinne paa
dem. Nei nei, alt som præger dette Folket, bin«
der det til denne Jord, har bygget dette Samfund
og skapt denne Kultur, det kan ikke betales
med alt Deres Guld.»
«De glemmer ganske, Frue, at Bønderne sæl«
ger frivillig. De taler som om vi var Røvere.»
Elis Stemme blev stærk og myndig, og hun
sa i et Oprør, som hun vanskelig kunde skjule:
«Gaar ogsaa Gunnar Præstgard frivillig fra
sin gamle Ættegaard ?
«Han er jo ikke længer Gaardens Eier.»
«Aa neida, det vet jeg. Det er noget som
heter juridisk Ret; den har Sønnen. Men den
moralske Ret til at sælge denne Gaard, som al«
drig har vært ute af Slægten, og som hans
Fædre har bygget og elsket frem i ydmygt Ar«
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>