Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Far og Søn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
130
«Nei, jamen kunde han ha vore betre. Han
er paa den nye Moten, han.»
«Koss daa?»
«Aa, det er lite Arbeid og mykje Mat det,
veit du.»
«Og enddaa meir Drik, er det Von?»
«Ja, han er kje god aa faa utyrst den Karen.
Og so skal han kaupe alt han ser. Trur du
ikkje han kom heim med ei diger Lampe med
altslag Dingel paa her um Dagen.»
«Men den kan daa vera god aa ha ?» sa Liv.
«Nei du,» sa Per; «det er fire Element som
øydelegg Folke no for Tidi.» Han la fra sig
Kniven og tørket sig om Munden med Haand«
baken. «Og det er no fyrst Sepperaforen, og
so Komfyrane, og so Lampune og dei fine
Klædi.»
«Ja, no skal vei ho Elsa ha Sepperafor og,
naar ho hev fengje Ku,» lo Stor«Anne.
«Ja, daa vert ikkje Kui gamal der,» sa Per.
«Tek du ho att daa, kann hende?»
«Ja, det kann du lite paa.»
«Men daa maatte du ta Veslegjenta og, daa?»
«Aa ja, eg hev no greitt slike Tytter fyrr,
eg,» sa Per og saa blidt paa Liv, som han
havde baaret paa sine Arme saa mangen Gang.
«Men no kjem vist Olav kjøyrande, tykkjest
eg høyre. Daa fær eg vei ut aa ta Hesten.
Takk og Ære for Maten.»
Gunnar la Hænderne sammen og bøiet Ho«
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>