Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Far og Søn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
139
«Den som hev Røterne fast i Jordi, legg seg
ikkje paa Strandi til Byte for alle Baarur,» sa
Gunnar, «og me Bøndar hev noko som de
farande Folk hev mist. Me hev Ættekjensle.
Der er stor Magt i den, du!»
Han sa det stærkt som en Trosbekj endelse
og slog Haanden tungt i Bordet.
Harald Haave reiste sig. «Ja, ja, Hr. Præst«
gard; det er godt og vakkert altsammen. Men
jeg siger Dem endnu en Gang, at nu har denne
Bygden sin Besøkelsestid. Og det beror paa dere
ledende Bønder her, om den skal gaa en glim«
rende Fremtid imøte, eller falde tilbake i Stil«
stand og Glemsel.»
«Hm.» Gunnar rokket frem og tilbake; han
samlet sig likesom til at svare; men Harald
Haave afbrøt ham.
«Ingen vet bedre end jeg og erkjender vil«
ligere, at dere Bønder ogsaa har Værdier at for«
svare, som dere med rette er stolte af; men jeg
haaber og tror, at det nye vi bringer i Stedet,
ikke er ringere.»
Nu reiste Olav sig ogsaa; dette gik Pokker
ivold. «Ja,» sa han, «en faar følge med Tidi
og ikke grave sig ned i det gamle til det er for«
sent at komme op igjen. En kan ikke stanse
Utviklingi.»
Gunnar sat som før med fjernt Blik. «Eg
kjenner ein som tala anleis eingong. Ein som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>