Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IX. «Mors Dag»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
164
Hun reiste sig.
«Jeg har ikke kjendt nogen Mor jeg kan
læse Bønner for, og har ingen at si saa pene
Ting. Men jeg gaar med i Kirken allike vei —
for Selskaps Skyld.» Hun saa ut i Havens
gyldne Glans med store, vaate Øine.
Kaare holdt paa at utbryte: Gjør det ikke
Men han tvang sig.
«Ja kom,» sa Marie; «det var morsomt. Men
skal du sitte her alene?» Hun saa venlig paa
Carl.
«Nei, kom du ogsaa,» sa Kaare.
Carl rystet paa Hodet.
«Naa ja, saa kan du jo sitte og gruble over
om Dyden an und für sich er tilstrækkelig til
Livets Lyksalighet, til vi kommer igjen.»
Carl reiste sig slapt.
«Ja forresten. Jeg gaar med — et Stykke
ialfald. Saa kan vi aftale om Augsburgturen.
Vi maa jo ned og se Huset hvor Luther spiste
Bratwurst.»
«Ja kom,» sa Marie. «Og vet du, hvad
jeg er lei for? At ikke din Mor er begravet
her, for saa skulde vi gaat til hende med
Blomster.»
Carl saa vemodig paa hende.
«Tak skal du ha. Det var vakkert tænkt
af dig.»
Saa gik de.
* *
sü
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>