Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIV. Under Bræen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
255
det var likesom noget drog ham opover igjen;
han simpelthen længtet. Nu havde han vært
der fjorten Dage i Ro og begyndte at føie et
Velvære, som var ham ganske nyt. Holdt det
paa slik, endte det gjerne med, at han blev like*
saa barnslig og latterlig lykkelig som Kaare.
«Jeg formelig kjender, hvordan jeg for hver
Dag glir nedover mot Dyrestadiet igjen,» sa han.
«Saa? Aassen liker du det da,» ærtet Kaare.
«Jo, det er naturligvis ganske behagelig. Det
er jo overhodet en Ulykke, at vi engang kom
ut af det; et uheldigere Stadium end vort nu*
værende kan ikke godt tænkes.»
«Saa?»
«Nei selvfølgelig. Vi er jo hverken Fugl
eller Fisk, hverken Dyr eller Aand. Den bru*
tale Appetit man faar heroppe, er næsten det
værste. Da vi kom fra Sæteren sidst med den
hvite Osten, havde jeg formelig Trang til at
gripe den med Klørne og hugge Tænderne
i den »
«Aa fy, aa fy,» sa Kaare; «du blir snart
farlig.»
Og nu greide han endelig at sanke Kvist og
Kongler til Baalet næsten likesaa godt som de
andre.
De havde hver sin «Veddag»; men i Begyn*
delsen kom Carl hjem med nogen smaa Kvister
i Haanden, ganske opgit og ulykkelig; han
havde ikke faat gjort andet end sætte paa sig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>