- Project Runeberg -  Erindringer /
161

(1928) [MARC] Author: Harald Høffding
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. 1883—1894

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

161
serens og Tilskuerens Modstand. Jeg benyttede nogle
Linier ai hans Digt om sit Besøg i Ægypten ( Ballonb
rev"), hvor han korteier om lempeiruiner og omstyrtede
Gudebilleder, der rage op ak Sandet som Skeletter af for
ulykkede Karavaner, og siger, at denne Kultur gik under,
fordi den man^iede Personligheder. Paa denne I^oi-3t2aeii
bygger han et Haab for Fremtiden:
Paa begravne Karavaner
bygger jeg vor Fremtids Baner!
Det er et af de faa Steder hos Ibsen, hvor der dukker et
Haab op, og jeg vilde gerne have hørt et Ord af ham der
om. Men han sagde kun: .^alc, — det anvendte De godt!"
Om jeg ogsaa havde anvendt det rigtigt", fik jeg ikke at
vide. — Derefter talte Valdemar Vedel, og man ventede
nu, at Ibsen vilde tåge Ordet. Der blev stor Spænding, da
han rejste sig op — men det var kun for at sige: Tak for
iaften!" Og saa gik han. Stemningen i den overfyldte Sal
var noget flov. Men Marcus Rubin løste Forstemtheden
ved at springe op paa en Stol og sige:
Det var en Fest kun
før Natten den sorte
Han var en Gæst kun —
og nu er han borte !
En fuldttonende Latter lod Aftenen ende i en forsonlig
Stemning. Hvor kunde man ogsaa kave ventet, at den store
Særling skulde kave udløst sit Hjerte for en hel Forsam
ling og løse Gaader for os, som han sikkert selv kæmpede
med, — forsaavidt det ikke for ham var Hovedsagen, at
disse Gaader gav kam Motiver til Skildringer at Menne
skekarakterer og Menneskeskæbner. Kun gennem saadanne
Skildringer forstod han at tale.
va la^de den 3idste I^aand paa min ^tik", ker
kar talt om, led )’eF ak kaardnakkede <^aldeBtenBankald, som
Erindringer 1 1

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 06:52:20 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hherind/0165.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free