- Project Runeberg -  Historier fra Skogene /
112

(1901) [MARC] Author: Peter Rosegger Translator: Ingeborg von der Lippe Konow
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

gut, omtrent paa min alder, og førte tømmerne. Kjærren
var næsten tom, og saa ropte jeg til gutten, om jeg
kunde faa sidde opi.

„Hvor skal du hen da?“ spurte han nedladende
oppe fra sit høie stade.

„Hjemover.“

„Ja ja, saa kan du sætte dig op; jeg skal ogsaa
hjemover.“

Lidt efter laa jeg saa lang jeg var i kjærren med
en tomsæk sammenrullet under hodet; gutten smeldte
med pisken, og saa kjørte vi.

Ja, — meget ved jeg ikke om denne kjøreturen
„hjemover“. En gang da jeg slog øinene op, saa jeg
nogen kulsorte skogtopper tegne sig mod en mørk
nathimmel; det suste og bruste og knaged i dem, det hørte
jeg; saa ved jeg ikke mer.

Men da jeg vaagned, vented der mig en
overraskelse. Jeg laa i kjærren inde i et stort træskur. Det
var lyse dagen rundt om, og en aldeles fremmed verden.
Skræmmende fremmed ! Den brusende fjeldbækken med
møllen derborte; det murede huset med den brede,
brunmalte døren, engen med hestene og skogen rundt
om, var ukjendt nok for mig. Men der var noget andet
som var endda mer ukjendt og uhyggeligt. Op bag
aasene steg høit og vældigt noget hvidt og tindrende;
det ligned næsten de store, hvide sommerskyer, naar
de taarned sig op over skogen før et uveir. Men dette
stod der saa stivt og steilt og kantet og kløftet i
solskinnet, og længere nede saa det ud som om blaanende
skog drog sig opover, afbrudt af bratte graa ras og urer.
Og saa var det saa høit, saa forfærdelig høit og vældigt,
at det svimled for mig mens jeg stirred derop. Nei,
sligt havde jeg da aldrig set i mine levedage.

I det samme kom min ven, gutten fra igaar,
springende; han lo, og spurte om jeg nu var udsovet. Jeg

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 07:00:07 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hifraskog/0116.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free