Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Lincoln Forssners siste dage
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Lincoln Forssner hadde altsaa fjernet sig fra
restauranten barhodet og uten overtøi. Veiret
indbød unegtelig ikke til en saadan ekstravagance.
Selv om det kun var tidlig i april var dog luften
usedvanlig kold og det hadde i lange tider regnet,
ikke styrtregnet, men et slikt fint, evig og hjer-
telig koldt regn, som faar gatens asfalt til at skinne
likesom under et isbelæg. Der .var kommet
notiser om Lincolns forsvinden i aviserne, men
merkelig nok hadde ingen som hadde set ham,
meldt sig, skjønt strøket altid var livlig befaret
og en barhodet, flygtende mand i dette veir nok
kunde vække opmerksomhet. Venner av Lin-
coln, som hadde medfølelse med ham, hadde fore-
spurt hos de politibetjenter, som altid patruljerer
i nærheten, der kunde dog ikke gives nogen op-
lysninger. Forsaavidt hadde Georgiana ret i at
Lincoln var spotløst forsvunden. Men da ingen
kan gjøre sig usynlig som ved et trylleti, var det
rigtig at anta, at Georgianas satte og letbevæge-
lige fantasi hadde spillet hende et puss.
Medfølelse — det var netop ordet: De venner
som var nogenlunde fortrolig med Lincoln
Forssners liv, nærede virkelig medfølelse med
ham. En hændelse som den nu indtrufne var
ventet, eller — om ikke akkurat dette, saa noget
lignende, en begivenhet med indslag av kata-
strofe og undergang. I den nærmeste tid for-
inden Lincolns forsvinden, kunde to venner møte
hinanden paa gaten. Den ene spurte da forsigtig,
likesom veirende:
104
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
