Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Et finere kortparti
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
skolebarn tumle forbi mine vinduer med de ras-
lende skoletasker paa ryggen og omhvirvlet av
et uveir av passiar og spektakel, har jeg spurt mig
selv om, hvorledes det overhodet er mulig at fast-
holde disse skolebarns opmetksomhet for et øie-
bliks tilegnelse av lærdom.
Nu opfyldte de pludselig mit værelse og for-
skjellige kusker og andte veifarende vat fulgt med,
ikke egentlig av paatrængenhet, men av instinktiv
og lykkelig trang til menneskelig samvær. Jeg
hat oplevet noget lignende paa et hospital i Rom
en gang, hvot jeg laa temmelig nedstemt efter en
opetation og min stue pludselig fyldtes av recon-
valescentet fra andte værelser, hvorefter de
straalende venlige, men dræpende snakkesalige
gav sig til at spille kort ved min seng.
Efterat skolen var tumlet ind, hersket der i
næste øieblikke fuldkommen stilhet og idet Alfon-
zino overleverte invitationen, var han ifærd med
at daane av undseelse. Det er et foretagende som
kan sætte den aandtigste professores opfindsom-
het paa prøve at vite, hvad man skal gjøre med
en saadan sværtm som staat og venter alt og det
vidunderlige av den fremmede signore og som
stirrer — ja denne nidstirren av de stofe, funk-
lende og forventningsfulde barneøine, kan egent-
lig kun de mennesker ha en anelse om, som har
set det uhyggelig klare stjerneskin over Calabriens
kulsorte bjerge. Jeg har altid grepet til den utvei
at beskjæftige dem med et eller andet spil eller
væddemaal, spil og hasard er fra ganske tidlig en
165
EE et
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>