- Project Runeberg -  Halfdan Kjerulf / Av hans efterlatte papirer 1831-1847 /
259

[MARC] [MARC] Author: Halfdan Kjerulf With: Wladimir Moe
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

259

Stof til lyriske Udbrud, er paa sine Steder formelig mesterlig
fortalt. Skizzens Ende har jeg endnu ei seet — men jeg saae,
at Welhaven holdt lidt Huus med et lidet Digt, som Theodor
har sat som Finale. Moder veed naturligviis om Tingen, men
synes naturligviis fra hendes Standpunkt ikke om, at Theodor
navngiver sig.

Forleden Aften var Welhaven i. det Lune, at han -var
«kranglelvsten». Han skjændte paa mig, fordi han havde
overtaget at skrive Balvisen, hvad jo jeg ei kunde gjøre for, og
siden holdt han en mageløs uefterrettelig Philippik imod den
musikalske Kunst. Men her kunde Josefine l Fru Welhaven] ei
jatte med — hun tog mit Parti, og Welhaven endte med at
blive hoist elskværdig, ret som naar han vil være den, han
kan være.

Siden har han været her to Gange og gereret sig,
ligesom han vilde sige: det jeg sagde om Balvisen og den
musikalske Kunst, det angrer jeg ret inderligt paa. Tingen var,
at Welhaven havde paataget sig at skrive Sangen og med
Glæde gik ind paa den af mig valgte Melodi «Kristalien den
fina». Nu gik det traat med Poeteringen, og da hed det, at
det var «Kristallens» Skyld. Endelig kom Sangen, og nu var
han fornoiet med sit Arbeide, og derfor var ogsaa «Kristalien»
atter blevet en prægtig Versform at skrive efter. I Grunden
Iroer jeg, vi have den samme store Veneration for Welhavens
Charakteer og Talenter.

Det glæder mig at mærke, at Moders Humor er jævnere
og roligere, siden vi forlod Bakkehuset. Glad og lykkelig kan
man ikke forlange, at hun skal være, der har Sorgen til
Erindring og dybe Bekymringer til stadige Ledsagere. Men hun
har det dog bedre nu, da vore Forholde ere indskrænkede til
en simplere haandteerligere Huusholdning. Hun er ikke mere
saa ensom; vi ere tættere sammensluttede, og hun seer oftere
Andre hos sig. Naar nu ogsaa din Tilstand kunde berolige
hende — men det er den værste Nød — at vide dig syg og
saa langt, saa langt borte.

Kunde vi sidst glæde din Juul med Budskabet om Axels
Examen, saa kan vi nu glæde dig med Budskabet om, at
Dunker vil have ham som fast Fuldmægtig over Nytaar. Axel er
nu engang bestemt til at blive den praktisk dygtigste af os,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 07:25:16 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hkjerulf/1/0271.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free