Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
47
Rakel gjæspet.
Nei, nu flk hun se at komme sig i seng!
Med en viljesanstrengelse tok hun sig
sammen og gjorde sig færdig paa nogen minutter.
Da hun stod ved vinduet var regnet holdt op
og det begyndte saa smaat at lysne av dag, over
trækronene i haven kunde hun skimte aasene
som blaanet langt i syd.
Og da Rakel hadde trukket tæppet op om sig
og skulde lægge hodet paa puten for at sove
streifet hendes blik væggen like overfor.
I sommernattens tusmørke lyste et blekt
ansigt mot hende med rene, faste drag og øine som
syntes at leve og tale, billedet av den unge
franske pater Per hadde nævnt.
Med ett kom aftenandagten for hende, og mens
dagens lys og dagens lyd langsomt begyndte at
sige ind gjennem vinduene til hende, bævet disse
ord gjennem hendes sjæl:
«Du gjør rummet vidt for mine skridt under
mig, og mine ankler vakler ikke.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>