Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
6S
man velsigner naar de kommer, for det strømmer
hvile fra dem . . .
Er det ikke underlig, Rakel, efterat jeg nu har
talt ut med dig er det som alting har letnet, alt
det gamle som jeg længtet efter at gjøre mig
færdig med.
Tænk om alt endda kunde bli godt, Rakel,
det føles næsten slik.»
»Det vil det, Per!» Rakel rakte ham haanden
og saa paa ham med sine varme, trofaste øine.
«Og nu maa jeg gaa fra dig, Maria i skogen
venter paa mig. Farvel og tak for denne stunden!»
»Tak skal du ha, Rakel. Jeg gaar i forveien,
du kommer vel snart efter . . .»
Per drev langsomt henover skogstien.
. . . Det var nogen underlige ord Kyrre talte
til ham den aftnen de møttes, det var som kunde
han se like ind i hans sjæl, hvad han hadde
gjennemlevet og hvad som foregik dernede paa dypet
netop dengang . . . ting han selv bare dunkelt
anet, men som Kyrres ord kastet klarhet over.
Hvilen efter stormen, lys efter haabløst, tungt
mørke, var det ikke netop hvad han levet . . .
Hvile . . .
For en hvile at være kommet hjem igjen, at
være i nærheten av Rakel og føie godheten ligge
i luften omkring sig, for en hvile at leke med
lille Eva — eller Kirsten!
Det kom næsten ut paa ett.
Signe —?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>