Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
262
meteret, Bastrnp! Ja, der laa da et Hevedes Hus kan jeg
tro. Havde ikke Plöck været Agenten saa uundværlig, som
det ene Øje, saa havde han vel vist den hele Familie
Vintervejen. Nu blev Freden gjenoprettet paa de billige Vilkaar, at
Monsieur Gustav skulde gaa som Superkargo til Ostindien og
Jomfruen til Presten. Jeg bryr mig just ikke meget om et
Par vaade Pigeøjne; men saa min Sjæl tog det ikke slemt
paa Pigebarnet. Tomine svandt hen som en Skygge, og jeg
kludrede forgjeves med mine Piller og Mixturer. Det var
øjensynligt, at hun ikke kunde komme sig hjemme, helst med
den Omgang, den gamle Knark brugte. Han blev vred, naar
jeg gjorde ham Forestillinger, og han plagede Barnet ret
me-thodisk. Tilsidst — dette var nu gaaet saa hen i halvandet
eller to Aar, tilsidst tog jeg min Myndighed i Agt og læste
den gamle Herre Texten. Han gav sig noget; men Mariagen
vilde han nu slet ikke vide af. Saa blev det da bestemt, at
Tomine skulde for det første gjøre en Adspredelsestur til
Onkelen i Kjøbenhavn, og der har han ladet hende blive
siden.
Aldrig har jeg seet nogen Mand — i de Aar, som
Agenten — tage sig en Forandring i sine Omgivelser saa nær.
Jeg havde ikke troet, at den Mand havde noget andet Slags
Hjerte, end den store Muskel i den venstre Side bag det
femte eller sjette Ribben. Men det har han dog nok. Thi
fra det Øjeblik af, da Pigen var borte, krøb han sammen som
en Mumie. Mager og bleg var han før, men — Anders!
Stop din Herres Pibe! Jeg havde Medlidenhed med ham, og
da nu Plöck bad mig om at tage mig af Sagen, og jeg rigtig
troede, at en Mariage var den bedste Opløsning paa Knuden,
saa slog jeg paa de Strenge. Død og al Landsens Ulykke!
Nej før skulde hun gjøres arveløs, førend hun skulde have
hans Bogholders Søn! Saa mente jeg, han maatte
henteDat-seren hjem til en Prøve. Det vilde han da heller ikke, men
betroede mig, at han havde lovet hende til Etatsraadens Søn,
en ung Laps for Resten. Hvorledes det gik med de i denne
Anledning plejede Underhandlinger, ved jeg ikke; for jeg er
ikke den, som uden Nødvendighed falder Folk besværlig med
at blande deres Kort. Jeg trak mig tilbage. Ifjor ved disse
Tider blev jeg hentet til Agenten, der rigtignok saa temmelig
konfiskabel ud. Han var saare nedslagen og klagede over, at
han midt i sin Rigdom var en fattig Mand.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>