Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Rugdejagt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
110
Den mere sagtejagende „ Vorsteher" egner sig sikkert for denne
jagt, nåar den har god næse og er forsigtig. Men endnu bedre er
en pointer og setter med forstaaelse af jagten.
Øvelsen gjør af den intelligente hund ogsaa her
m es te re n.
En af de bedste hunde, jeg har set paa snepper, er den før
omtalte gordonsetter „Gemma"; men hun blev ogsaa de tre første
aar brugt omtrent udelukkende paa nævnte vildt. For den hund har
vi skudt snepper paa dage, da andre jægere har kcmmet hjem med
den besked. „der findes ingen snepper i skoven idag" — de har
nemlig ikke faaet nogen at se. De dage, fuglen ligger løst, kan kun
en første klasses hund bringe den for bøssen. Men saadanne dage
bli’r jagten først rigtig spændende.
Der er den eiendommelighed ved sneppejagten, at medens den
ene fugl trykker meget haardt og holder til hunden bogstavelig
staar med næsen lige over den, ligger kanske den næste løst og
flyver op straks, den merker jæger eller hund. Naar sneppen har
gjert en lang tur om natten, er den træt og trykker da saa haardt
som ingen anden fugl, seiv om den ligger ganske udækket i det
brune løv under gamle bøge i „høiskoven". Jeg har flere gange
set en saadan fugl, nåar hunden uforvarende er kommet lige ved
den, kun gjøre et hop paa nogle tommer i løvet for derpaa at folde
vingerne sammen og trykke paany, idet den ser hunden fare forbi,*
ofte kun paa et par fods afstand! De første gange jeg saa dette,
trode jeg at en markmus eller lignende rørte sig i løvet!
For saa haardt trykkende snepper faar enhver hund, der kun
har sper af næse, stand. Paa øen Helgoland kan rugderne efter
natteflugten over havet være saa udmattede, at de slaaes ihjæl
med stokke !
Jeg hører i Danmark om en hel mængde „udmerkede sneppe
hunde", men i virkeligheden har jeg kun set meget faa, hvor denne
betegnelse passer. Eieren husker ikke de utallige gange, hvor hun
den har staat for det tomme sæde ; fuglen er væk uden at man har
set den, fordi hunden ikke har forstaat sine sager.
Og kommer en saadan „udmerket hund" paa sneppens friske
fod, begynder halen at gaa som et hjul, hunden ivrer omkring og
reiser fuglen fortidlig eller —, i heldigste fald — staar saa tilslut
et par skridt foran den haardt trykkende fugl. Men den flygtige
sneppe faar den ikke se.
Snepperne træffes oftest enkeltvis, men ogsaa to eller endog tre
sammen; i siste fald er det to hanner, der gjør kur til én hun:
to stykker er han og hun. Fuglen ligger da næsten altid tæt sam
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>