- Project Runeberg -  Husbygningslære : murmaterialer, murkonstruktioner, træmaterialer, trækonstruktioner, jernkonstruktioner m. v., statik, byggeledelse, heise- og transportindretninger /
176

(1918) [MARC] Author: Andreas Bugge With: Hans H. Rode, Thorvald Lindeman - Tema: Woodworking, Architecture and Construction
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - V. Diverse materialer og konstruktioner - L. Cementhulsten, betonblokker, betonstøpte vægger - 3. Snit gjennem yttervæg - 4. Vindus- og døraapninger. Karmers befæstigelse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

184
.#*
forsynes med fornøden armering. Betonrenden isoieres med asfaltpap eller
goudron paa indvendig side før den fuldstøpes og efterat fugene i den er
spækket.
Man har vundet erfaring for nødvendigheten av at fylde cellene i hul
stenen med ren harpet koksgrus av hasselnøtts størrelse i bjelkelagets tykkelse
paa de steder hvor yttervæggene stoter til
træbjelkelag, for derved at binde luften i
cellene og motvirke hurtig luftcirkulation;
ti en livlig luftcirkulation ber bevirker
daarlig isolering. Cirkulationen opstaar som
følge av at luften i cellene i bjelkelags
tykkelsen er koldere end i de boiere lig
gende luftlag. Værelseluftens temperatur
formaar nemlig ikke at øve nogen regule
rende indflydelse paa luften i den nederste
del av cellene.
Det har da ogsaa vist sig at der opstaar
kondensering i bøide med fotlisten (gulvlisten)
paa yttervægger i rum hvor saadan koks
grusfylding ikke er foretat.
,1-CELLET-LEAti
iKIELDERGULV-
Grundmure i buser av cementbulsten
kan gjøres meget tynde, kun svarende til
1 etages vægtykkelse med eventuelt tillæg
for sokkel og fornødent oplager for bjelke
laget som er vist eksempel paa i fig. 448.
Grundmurens tykkelse er forutsat 35 cm.
Fig. 448.
og tænkt utført av beton, men paa grund av betonens varmeledende evne maa
der ved saa tynd grundmur av dette materiale isoleres paa indvendig side med
cementbulsten, hvortil kan benyttes en-cellet sten. Som fundament for cement
bulstenen anlægges enten en liten banket, eller den sættes paa det støpte
kjeldergulv, som paa dette sted forsynes med dobbelt asfaltpap paa overflaten
for at isolere mot opstigende fugtighet i cellene.
Da grundmur av beton altid rappes og kostes paa utvendig side, og naar
den er blit tør, isoleres med goudron, bør muren paa indvendig side
staa længst mulig fri i byggetiden uten isolerende cementhalsten, foråt den
kan bli mest mulig tør før den tildækkes. Bedst er forøvrig ogsaa at vente
i det længste med isoleringen paa utvendig side.
Vindus- og døraapninger i betonmuren overdækkes med en armert beton
bjelke som støpes i forbindelse med støpningen av grundmurem Bak denne
beton bjelke indlægges desuten en i forveien færdigstøpt bjelke, naar den isole
rende bulstensvæg er opmuret.
4. Vindus- og døraapninger. Karmers befæstigelse.
Vindus- og døraapninger bør gives bøide avpasset efter stenens bøide, og
til deres overdækning maa ikke brukes teglsten, fordi det vil volde vanske
ligheter at faa den isolert mot gjennemtrængende fugtighet og kulde, men
armeret beton som isoleres paa indvendig side saadan som tidligere beskrevet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 01:47:42 2024 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/husbygning/0188.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free